Et digitalt liv fortjener en respektfull avslutning

De fleste vil gjøre ting ordentlig når noen går bort.
Men det digitale er et stort område som ofte blir glemt, eller så vet man ikke hvordan man skal gå frem. Og det er ikke rart, for det finnes ingen enkel oversikt, ingen felles standard og ingen samlet løsning.

Det blir opp til hver enkelt å lete etter informasjon og kontaktpersoner, og maile frem og tilbake med kundeservice som ofte ikke engang vet hvordan avdødes konto skal slettes – fordi de rett og slett ikke har noen rutine.

Og overraskende mange svarer det samme:

«Logg inn på kontoen og slett den derfra.»

Det finnes også artikler på nettet som forsøker å forklare hvordan man kan slette avdødes kontoer selv. Mange av dem gir samme råd om å «logge inn på kontoen», «lese gjennom avdødes e-post» eller hente ut data før man sletter. 

Men det å “logge inn på noen andres konto” står i sterk kontrast til alt vi ellers blir fortalt om passord, sikkerhet og personvern.
Gang på gang får vi beskjed om å bruke unike og lange passord. De skal ikke skrives ned, ikke deles og helst være forskjellige på alle plattformer og tjenester vi bruker.

Så hvordan skal pårørende da ha avdødes innloggingsinformasjon?
Hvordan kan det være en god rutine?

Nettopp slike råd viser hvor utydelig dette området er – og hvor vanskelig det kan være å håndtere for pårørende. Og dette kommer gjerne på toppen av alt det andre – midt i en tid som allerede er tung og krevende.

Norsk lov har ingen spesifikk paragraf om «innlogging på en avdøds konto».
Men personvern og privat kommunikasjon er sterkt beskyttet generelt.

Å logge inn på andres kontoer – også når de er døde – kan komme i konflikt med dette, fordi du får tilgang til informasjon som var ment å være privat.

Jeg tror de fleste kjenner det i magen:
at det er litt feil, kanskje til og med som et overtramp, å åpne andres meldinger, bilder og innbokser. Det handler ikke bare om juss, men om respekt og privatliv for den avdøde – selv om intensjonen bare er å avslutte kontoen.

Det digitale livet fortjener også en respektfull avslutning.

Og er det egentlig en respektfull avslutning å logge seg inn med avdødes passord og få tilgang til absolutt alt, uten samtykke?

Problemet med kontoer og profiler som forblir aktive etter noen går bort er allerede stort. De fleste jeg prater med kan fortelle at de har avdøde personer i vennelisten sin på Facebook.

Og en studie fra Oxford Internet Institute (Öhman & Watson, 2019) estimerer faktisk at Facebook kan ha flere profiler tilhørende avdøde enn levende innen år 2070, dersom plattformen fortsetter å vokse som før (med samme vekst som i 2018). 

Det kan være snakk om hundrevis av millioner kontoer globalt som tilhører mennesker som ikke lenger lever innen 2100.

Facebook skal faktisk ha litt kred – de har blitt en av de plattformene som har best rutiner.

De tilbyr:

• sletteskjema for pårørende

• mulighet for å gjøre profilen om til en minneside

• «Legacy Contact» – en kontaktpersonen du kan utpeke mens du lever
  
  

Men på mange andre plattformer er det ofte uklart hvordan sletting foregår, hvor du skal sende dokumentasjon, og hva som skjer med innholdet som ligger igjen. Og flere steder får du ikke engang tak i kundeservice uten å ha en konto selv.